Vill og vakker skjærgård i Galicia

Cies-6-scaled.jpg

Neste stopp er Amerika på den andre siden av Atlanterhavetr.

Øyene i nasjonalparken Parque Nacional Marítimo-Terrestre das Illas Atlánticas de Galicia, er fulle av bratte klipper, fjell kledd i gult lav og sandstrender erklært som verdens vakreste. Dype skoger med majestetiske eukalyptustrær og utsikt over Galicias ville skjærgård. Øygruppen Cies like utenfor byen den galisiske byen Vigo, er intet mindre enn medisin for sjelen.

Øygruppen Cies ligger vakkert, men også værhardt til utenfor Galicia.
Det er lov å fiske for lokale fiskere. Men det er strenge regler for hva de kan fiske med og etter.
Cies-øyene Galicia

Øyene ligger som en beskyttende barriere mot Atlanterhavets krefter. På vestsiden er det værhardt og forblåst. På østsiden ligger kritthvite sandstrendene beskyttet mot havets voldsomme krefter. Øygruppen er en del av nasjonalparken, med de lange navnet Parque Nacional Marítimo-Terrestre das Illas Atlánticas de Galicia. Den omfatter store havområder og flere øyer utenfor den spanske provinsen Galicia.

Hvite sandstrender i Galicia sin skjærgård

Det er grått vær denne morgenen i Vigo. Vi har kjøpt billetter med en av katamaranene som går ut til øya Monteagudo. I det båten kommer ut av havnebassenget kan vi i vest skimte øyene som små silhuetter i horisonten. Deretter setter vi kursen rett mot vest. På vei mot øyene brekker skyene opp og solen gjør at vi må av med klær.

Tre kvarter senere seiler vi inn i bukten som er omkranset av Praia das Rodas, den største av øygruppens ni sandstrender. Rodas-stranden er egentlig en stor sandbanke som binder to øyene Monteagudo og O Faro sammen. På baksiden av stranden er det en grunn lagune hvor tidevannet kommer inn fra vestsiden. Stranden er vakker, lang, og sanden er finkornet, nesten helt hvit. Kanskje den hviteste sandstrand jeg noen gang har opplevd.

Vannet er krystallklart. Det klare vannet er kjølig. Vi er tross langt ute mot Atlanterhavet, relativt langt nord på det europeiske fastlandet. Men for nordmenn oppleves det ikke som kaldt, selv om mange galisiere foretrekker å vente med bading til sjøtemperaturen bikker tjue grader.

 

Selv om øyene ligger værhardt til, er det dype eucalyptusskoger på østsiden av flere øyer.
De hviteste strender innbyr til bading i krystallklart vann.

Jeg begynner dagen med en forfriskende svømmetur. Det er allerede nesten tretti grader i skyggen på land. En herlig kontrast i temperatur mellom vann og land.

Den britiske storavisen The Guardian har kåret denne stranden til verdens vakreste – med god grunn. At stranden er gullende ren for plast og annet avfall er et virkelig pluss. Vi er alle blitt utstyrt med hver vår «bosspose». Ingenting skal etterlates når vi reiser herfra.

Stier for korte og lange turer

Rundt på øya er det et godt utbygde nettverk av turstier. De varierer i lengde og vanskelighetsgrad. Fellesnevneren er at du kan nyte vakker utsikt over Monteagudo, havet, øyene rundt og fastlandet, fra mange ulike utsiktspunkter. Øya er kledd med furuskog og områder med høyreist eukalyptusskog. I vikene mellom svaberg og klipper kan du finne ditt usjenerte sted, nyte havbrisen, bade og kjenne roen senke seg.

Dyrelivet på øyene er variert, men det er ingen store pattedyr. Det mest iøynefallende er det rike fuglelivet. Og er det noe en vil huske, så er det alle måkene. 

Hele 22.000 måkepar hekker på øyene. I april til juni ruger de ut egg og fostrer opp kyllingene. Da er det er lurt å holde seg til stien. Går du av stien kommer du raskt nært reir eller måkekyllinger. Da blir foreldrene aggressive. Det har hent at noen har fått kjenne et måkenebb på hodet.  

Husk også, at går du mere enn et par meter unna din medbragte mat, så kan du regne med at måkene forsyner seg.

Behagelig sommerklima i Galica

Det er varmt når jeg tar fatt på stien som fører opp til toppen Alto do Principe. Klimaet på øyene er behagelig om sommeren, som ellers i Galicia. Det er bare halvannen kilometer å gå til denne 111 meter høyden. Utsikten herfra er fantastisk. Herfra ser jeg Rodas-stranden, lagunen O Lago, klippen Faro de Cies på øya O Faro i sør, og de store dønningene som kommer inn fra Atlanterhavet på vestsiden av øya. På fremsiden av klippen Faro de Cies som er 175 meter høy, er ett av øyas tre fyrtårn.

Den svalende brisen er deilig, og jeg setter meg ned for å nye øyeblikket en stund. Øyene er en sommerdestinasjon. Om vinteren skifter været raskt, og det kan gå fra stille til storm på kort tid.

Små øgler sitter og lurer her og der. Men kommer du for nært er de raske med å gjemme seg.
I hekketiden kan måkene bli nærgående om du beveger deg i nærheten av redene.
Det finnes et par restauranter hvor du blant annet kan få servert nydelig blekksprut tilberedt på tradisjonell galisisk måte.

Lengste tur er sju kilometer

Etter en liten hvil, går jeg tilbake til Rodas-stranden og fortsetter mot Faro de Cies. Dit er det 3,5 kilometer å gå. Den siste biten går stien oppover klippesiden som en miniatyr av norske Trollstigen. Like før jeg begynner på denne stigningen, blir jeg oppmerksom på noe som beveger seg på en murkant langs stien. Grønngult med sterkt blå flekker. Det er en vakker juveløgle. Disse kan du være heldig å se om du har øynene med deg. De kan bli nesten en meter lange, men er helt ufarlige.

Oppe ved fyrtårnet er det ingenting som stenger for utsikten ut over Atlanterhavet, og sydover mot øya San Martiño og det galisiske fastlandet. Bare jordoverflatens krumning og avstand gjør at du ikke ser Amerika i det fjerne.

På vei tilbake til Rodas-stranden stopper jeg ved det som uten tvil er den beste av øyas tre restauranter, Bar Resturante Serafin Islas Cies. Blekksprut med kokte poteter og en flaske med galisisk vin laget på den lokale druen Albariño, gjør godt for slitne føtter og en varm kropp, etter vel en mil til fots. 

Mange steder er det fantastisk utsikt nedover klippeveggene eller utover havet.

Fakta om Islas Cies – Ciesøyene

 

Om Islas Cies

Øygruppen Islas Cies (Illas Cies på galisisk) er en del av en nasjonalparken Parque Nacional Marítimo-Terrestre das Illas Atlánticas de Galicia. Myndighetene har begrenset antall besøkende til maks 2200 per dag. Skal du overnatte på campingplassen eller ankre med båt ved øyene, må du søke om tillatelse før du forlater Vigo. Det enkleste er å kjøpe dagsbillett med en av mange båter som går fra Vigo. Begrensningene gjør at det kan være lurt å bestille billetter i god tid.

Fly til Galicia

Til Vigo kommer du med en rekke flyselskaper fra cirka 2000 kroner og oppover. Det er ingen direkte flyforbindelse fra Norge, men gode forbindelser om en skifter fly i Madrid. Portugisiske TAP tilbyr billetter til Porto i Nord-Portugal som inkluderer bussforbindelse videre til Vigo. Bussturen tar i underkant av to timer.

Overnatting

Det er mulig å overnatte i telt på Islas Cies sin campingplass. Har du med sovepose  kan du leie et ferdig oppslåttetelt. Det er ikke annen overnatting på øyene. I Vigo er det godt utvalg av hoteller i alle prisklasser.

Noe å spise

Det er tre restauranter på Monteagudo. En ved piren der båtene legger til, en tilknyttet campingplassen og Bar  noen hundre meter lengre syd. De to førstnevnte stedene er ok for noe enkelt å spise, – selv om det ofte tar sin tid å få maten servert. Serafin Islas Cies har atmosfære og atskillig bedre mat enn de to første.

Les også: 

Iguassufallene i Brasil er fotografens våte drøm

 

 

Båtforbindelser til Cies

Cruceros Rias Baixas

Tlf.: 986 433 698/678 491 922

Epost: info@crucerosriasbaixas.com

 

Mar de Ons

Tlf: 986 225 272

Epost: info@mardeons.com

 

Naviera Nabia

Tlf: 986 320 048 

Epost: info@piratasdenabia.com

 

Leie en seilbåt

AC Nautica Vigo

Tlf: 986 432 112

Epost: info@acnautica.com

 

Tekst og foto:

Terje Engø/Emil Andre R. Engø

scroll to top