Det var ikke mine tanker, da reisen brakte meg til den lille kambodsjanske byen Kampot, at utsikten fra hotellrommet skulle trollbinde meg til timer på en veranda. Til et skuespill med et drama som bare naturen kan skape.
Kampot, noen få kilometer fra Siambukten, gjemt bak et elvedelta og store mangroveområder bare fire mil fra grensen til Vietnam, er mest kjent for pepper.
Pepperen her er påstått å være verdens beste, og priset deretter. Det var den jeg kom for å se og smake, kanskje også kjøpe litt av.
Elven med det vanskelige navnet
Jeg sjekket inn på boutiquehotellet Villa Vedici. En resort like ved elven Preaek Tuek Chhu, bygget av en belgisk hjelpearbeider som i sin tid viet mange år på arbeid blant kambodsjanske flyktninger i Thailand og Kambodsja. Han la sin elsk på det vakre landet, og ble værende når det ble fred.
Villa Vedici er et flott hotellanlegg, hvor en får et flott rom med aircondition for 300 kroner. Det var likevel ikke et slikt rom jeg havnet på. Da jeg uttrykte ønske om utsikt over elven, hadde de ett rom, mot et lite tillegg, men verdt hver eneste krone ekstra.
Styrtregn og tordenskrall
Jeg hadde ikke mer enn sjekket inn før himmelen ble mørk og naturens farger nesten forsvant. Tordenskrallene ristet bygningen. Himmelens sluser åpnet seg brått. Millioner av regndråper pisket elven. Lyden fra regndråpene overdøvet alt, unntatt tordenskrallene. Jeg ble sittende på den overbygde verandaen, på første rad, bergtatt av naturens dramatiske skuespill.
Putrende båter
En halvtime senere hadde værgudene tømt skyene. Tåkedotter og dis hang tungt over palmer og åsrygger. Små fisk vaket på elven. Fiskebåter, og en sightseeingbåt med turister på elvetur, putret forbi. Noen fiskefartøy kom hjem etter en dag på havet. Andre dro ut for å fiske i den mørke tropiske natten. Fra og til hardt slit, så fjernt fra min tilværelse på verandaen.
Betraktende, tenkende og nytende.
En åsrygg i burn over Kampot
Det ble kanskje ikke den perfekte solnedgang. Men i et lite øyeblikk strålte den lave solen gjennom ett hull under skyene. Åsryggen så ut som om den sto i brann. Mot himmelen svevde det flere store flyvehunder. Tankene gikk vampyrer.
Flyvehundene kalles mer korrekt oversatt fra engelsk for «fruktflaggermus». De store flaggermusene som flyver over elven kan ha et vingespenn på nærmere en halv meter og lever som navnet tilsier av frukt.
Kampot sine dansende grønne stjerner
Solen gikk ned. Tropemørket senket seg raskt. Jeg satt i stolen. Nøt det hele, med en veranda på første rad for å se på naturens skuespill hvor scenen var elven, jungel, åser og en dramatisk himmel.
Skuespillerne var båter, fruktflaggermus,- og når det ble mørkt, små lysende ildfluer. Tusener av ildfluer som lokket på en make, dansende som grønne stjerner svevende i buskene ved elven. En perfekt avslutning på en flott forestilling.
Villa Vedici skriver på sin nettside at det er utsikt mot elven. De skriver ikke at det er utsikt til et fascinerende skuespill med elven i hovedrollen. Den første kvelden ble planen om å dra inn til byens sentrum glemt. Det holdt med lenge kveldens skuespill.
Les også:
Guide til spiselige insekter og småkryp
Har du lest vårt siste magasin? Hvis ikke klikk på bildet og les magasinet GRATIS:
Tekst og foto Terje Engø
