Songkran, thailandsk nyttårsfeiring, forbindes av de fleste med vann, vann og mere vann. Dager hvor en dynkes med vann fra morgen til sen ettermiddag. Bak vannkastingen skjuler det seg en varm, spennende tradisjon det er verdt å oppleve og ta del i.
Songkran er elsket og hatet av turister. Det er en folkefest, preget av smil og latter, men også omtanke, tilgivelse og felles ønske om et bedre liv for alle. Feiringen er mye mer enn vill «vannkrig», slik den ofte portretteres i reiselivsblader og TV-programmer.
Mange uskrevne regler
For thailandske barn og ungdommer er Songkran årets store begivenhet. Det er varmt. Det er skoleferie og flere dager til ende med moro som ellers ville fått foreldre til å si stopp, kanskje endt med streng reprimande. For ungdom er det en anledning til å kaste vann, feste, og ikke minst uten blygsel berøre jenter fra nabolandsbyene når de tømmer vann over dem og smører dem inn med talkum og vann.
Under feiringen, som i år er fra 13. til 15. april, går det thailandske samfunn på halv maskin. Mange steder er det forlenget feiring knyttet til lokale tradisjoner. Over alt er det ulike arrangementer og mulighet for besøkende til å få se mer enn kasting av vann.
Fortsatt vil nok Covid-pandemien sette sitt preg på deler av feiringen. Men mye vil bli som før. Thailenderne lengter etter god gammeldags Songkranfeiring.
Millioner drar hjem
Trafikken ut av Bangkok, når et par millioner arbeidere skal hjem til provinsene for å feire, er et trafikkaos som avisene skriver om hvert år.
For mange er det svært viktig å reise hjem. Ikke bare for å få kaste vann og feire med mat og drikke, men også for å utføre de viktige ritualene som er en del av Songkran. Ritualer som få tilreisende utlendinger kjenner til.
Er du i Bangkok så ta en drosje til Samut Prakhan på sørvestsiden av byen. Stedet er kjent for sin fargerike feiring med store parader med flotte mytiske figurer. Det samme er byen Surin i Nordøst-Thailand, hvor du risikerer å bli vætet til skinnet av en vannsprøytende elefant. Men se deg om, og opplev de mindre prangende arrangementene.
Song nam phra
Bak vannkrigen ligger det en gammel tradisjon hvor gammelt uvennskap vaskes bort. Med vann dekorert med vakre blomster vasker en bort støv fra hendene og føttene til munker og hverandre munker. Buddhastatuer blir dynket med stor respekt samtidig som en ønsker det beste for alle og selvfølgelig seg selv.
Noen steder, like gjerne i et tempel som utenfor et supermarked, settes det opp bord med buddhastatuer. Parfymert vann helles over statuene fra små boller, samtidig som en stille ber bønner hvor en ønsker både seg, alle andre, konge og land en god fremtid. Du vil som fremmed ofte bli invitert til å delta i slike ritualer. Se bare hvordan de løfter bollen over hodet, tømmer vannet, og waier etterpå. Det er ikke til noen Gud det bes, – det er opp til den enkelte. Waien til slutt er for å vise Buddha og hans lære respekt. “song nam phra“ – kalles ritualet. Det var dette den store vannkrigen startet med for mange hundre år siden.
Pagoder og dyrefigurer av sand
Mange steder er det tradisjon å bygge pagoder, dyrefigurer og annet i sand. Tradisjonelt ble disse bygget inne i templene sine forgårder. Sand ble fraktet inn og landsbyens innbyggere skapte vakre blomsterprydede byggverk i sand. Den symbolske verdien er at de bringer tilbake til tempelet den sand som en i løpet av året hadde tatt med seg ut på skosålene. Nå foregår denne aktiviteten ofte i landsbyen, og munkene kommer når alt er ferdig for å velsigne både byggverk og landsbyens innbyggere.
Når munkene kommer for å velsigne «byggverkene», blir de servert mat. Denne tilberedes av familiene, alt etter evne med hensyn til hva de har råd til. Ingen kan spise før munkene har spist, og budskap fra Buddhas lære har blitt messet frem.
Deretter vil tempelets øverste munk, abbeden, velsigne sandpagoder, dyrefigurer og de fremmøtte ved å kaste vann på dem. Deretter setter munkene seg på stoler, og landsbyens beboere tømmer over munkenes hender og føtter i ritualet som kalles «song nam phra», det samme som når en tømmer vann over en
Buddhastatue. For kvinnene er det viktig at det skjer uten at de berører munken. Skjer det må han gjennom en renselse.
Ofte brukes en blomsterkvast eller liten kopp til å dynke munkenes hender og føtter med. Samtidig som dette gjøres, ønsker en uten å si det, men i tankene, hverandre en god fremtid, et bedre liv, lykke og hell. Songkran er tidspunktet hvor det gamle blir historie, og det nye kommer.
Tid for å vaske bort det vonde
Etter at munkene har forlatt stedet, gjentas et lignende ritual for landsbyens eldre. Dette ritualet «rot nam dam hua», betyr fritt oversatt «å tømme/rense tanker/hode med vann». Det er et gammelt begrep som ikke kan oversettes direkte. Noen ganger vil en se at enkelte eldre tar vann fra hendene og fører til håret på de som er yngre.
Er du så heldig å være i en landsby til riktig tid. Så vær ikke redd for å delta. Og om noen vil dynke dine hender og føtter med blomstervann, så husk at med vannet følger inderlige ønsker om at
Artikkel fortsetter nedenfor:
Klikk på magasinene for å lese gratis:
alt må gå deg vel. Gjengjelder du med å dynke en gammel bestemor eller bestefar med blomstervann på hender og føtter, så blir hun smigret.
Se hvordan de andre gjør det, med hodet bøyet lavere enn den de skvetter vann på. Det er alltid noen som vil dele sin bolle med vann.
Til slutt er det tid for mat. Da samles en langs langbord, og det som er deles. Det er alltid så mye mat, at det også blir noe å bringe hjem til de som av en eller annen grunn ikke har hatt anledning til å komme.
Songkran er de gode ønskers tid
Ser du noen komme bærende på en bolle med vann dekket av blomster, er de på vei for å hedre de eldre, venner, naboer og bekjente. Ære dem, vise dem respekt, og legge grunnlaget for et nytt år som vil bringe alle noe godt.
Er du morgenfugl, så få også med deg Song nam phra i templer. Og vær ikke redd for å utføre ritualet på for eksempel et supermarked. Positive tanker og ønsker om at all skal få det bedre har aldri skadet noen.
Fakta om Songkran
Ordet Songkran kommer fra sanskrit (saṃkrānti) og betyr å passere eller å gå inn i noe nytt. Dette er knyttet til at menneskene går fra ett år til ett nytt år. I det nye året vil solen, månen og planetene ha andre konstellasjoner og livet vil bli påvirket av dette, av ens karma og den renselse som Songkrans ritualer gir.
Songkran feires under andre navn og på litt forskjellig vis blant annet i Burma, Kambodsja, Laos, deler av India og Malaysia.
Det er også lokale variasjoner i hvordan og nøyaktig når Songkran feires i ulike deler av Thailand.
I 2022 vil Songkran primært feires fra 13. til 15. april. I motsetning til de fleste buddhistiske høytider som følger månekalenderen, følger Songkran sol-kalenderen og derfor foregår på samme datoer hvert år. 13. april kalles Maha Songkran.
Flotte steder å oppleve Songkran
- Chiang Mai Songkran Festival, Chiang Mai
- Sukhothai Songkran Festival
- Bangkok Songkran Splendours Festival
- Phra Nakhon Si Ayutthaya Songkran Festival
- The Great Songkran Day 2012 Suphan Buri Province
- Phra Padaeng Songkran Festival, Samut Prakan
- Nakhon Si Thammarat Songkran Festival
- Songkran on the Beach & Phuket Bike Week 2012
- Hat Yai Midnight Songkran Festival, Songkhla
- Chon Buri Songkran Festival
- Songkran Festival and Dok Khun Siang Khaen Festival on Khao Nieo Road
- Nakhon Phanom Songkran Festival
- Nong Khai Songkran Festival
