Nanjing er ikke bare en historisk viktig by, men også ett av Kinas kulinariske sentrum. Byen er som en endeløs buffet. En uke, to uker, – det er så mye en så gjerne ville smakt på. Ett besøk til den fargerike byen ved Yangtze-elven er å vandre i duftene små og store restauranter. Ett sted hvor aromatiske dufter fyller mange gater. Dufter av retter som aldri har funnet veien til europeiske kinarestauranter.
Skal du fråtse i muligheten til å smake deg gjennom delikatesser så langt som magemålet holder, er det ikke noe bedre sted enn i gatene ved Nanjing sitt berømte konfucianske tempel, Fuzimiao. Tempelet ble bygget under Song-dynastiet i år 1034. I 1937 ble det fullstendig ødelagt og brent ned av japanske soldater. Det ble så bygget opp på nytt i 1984.
Foran tempelet renner elven Qin Huai, en sideelv til Yangtze-elven. Når tempelet er besøkt, og mørket senker seg over Nanjing, er gatene rundt tempelet et fantastisk sted når sulten skal stilles.
I de fleste gater finner du flott innredede «spisehaller» hvor du kan velge mellom flere hundre retter. Noen steder servert fra små boder, som i Singapores hawker stalls, andre steder fra lange bugnende buffeter hvor mat lages på løpende bånd.
Her er strenge krav til hygiene, og maten holder like god kvalitet som på de fineste av byens restauranter.
Gå gjerne litt rundt, før du bestemmer deg. De fleste serverer lokale delikatesser. Spesielt kjent er alle rettene som lages av and, eller deler av anden.
En annen lokal spesialitet er ullhåndkrabber. Å nevne alle, vil både ta tid og plass. Her er noe av de mange Magasinet Reisefot vil anbefale:
Vakker plante med god smak
Lotus er ikke bare en vakker plante som er symbolsk viktig i mange religiøse sammenhenger. Både frøene, stenglene som går fra blad og blomst til roten, og selve roten er spisende. Ikke bare spisende, men nytelse.
Har du et produkt du ønsker profilert
i eget magasin eller på vår webside?
Magasinet Reisefot bistår med fotografering
og produksjon av tekst.
Kontakt: terje@magasinetreisefot.no
I Nanjings spisehaller serveres det lotusrøtter. Disse har små hulrom som ofte er fylt med svinekjøtt. Deretter er røttene stekt og glasert med honning.
Lotusrøtter spises like gjerne som forrett som hovedrett. For øvrig er det et begrep som kineserne ikke er opptatt av. De setter gjerne både fisk, fjærkre og kjøtt på bordet samtidig, … og spiser litt av hvert. Et godt kinesiske måltid består av mange retter og det tar gjerne en time eller to å forsøke alle retter som kommer på bordet.
Nashieeple og Gojibær
Nashieple kalles gjerne pæreeple på norsk. Det er ingen krysning av disse to som navnet skulle tilsi, men en pæresort som finnes i Øst-Asia. I Nanjing får du det kokt i sukkerlake med blant annet noen små røde bær som heter Gojibær.
Nyt eplet varmt som dessert. Og husk at i Kina spises retten også som behandling av forkjølelse.
I Nanjing er ferskvannskreps mat på date
For få år siden ble store mengder av ferskvannskreps eksportert til blant Sverige. Vi finner dem fortsatt i norske supermarkeder kokt med dill og øl og fryst i lake med dill og øl. Krepsen stammer opprinnelig fra Louisiana i USA.
I senere år har krepsen blitt svært populær, ikke bare i Nanjing, men hele Kina. Spesielt blant unge mennesker ute på date. Svenske krepseelskere kjøper nå det meste av krepsen fra Spania og USA. For selv om produksjonen i Kina har økt fra noen titallstusen tonn til over 1,1 millioner tonn, får ikke kineserne nok kreps.
Kreps kokt i sterk saus har blitt en slaget på at fra gatekjøkkener, mathaller til luksuriøse restauranter. Det er mat den yngre trendy generasjon kinesere elsker.
Krepsen serveres rykende varm. Du får utlevert tynne plastikkhansker slik at du ikke griser deg til på hendene når du renser den.
Kanskje uvant å spise med plastikkhansker og skalldyr som er kokt i sterkt krydret saus. Men ikke sterkere enn at de aller fleste norske ganer vil akseptere den.
Nudelsuppe skiller gode og dårlige kokker
Nudelsupper har blitt mat over hele verden. I Kina har det i ualminnelige tider vært tradisjonell mat spist av fattig som rik.
Skillet mellom fattig og rik har gått mellom hva som har vært i suppen. Har du råd går kjøper du suppe kokt av en god kokk som ikke sparer på godsakene i buljongen. God buljong er et resultat av flere timers koking og mange gode råvare
Nudlene trekkes i kraft i noen få minutter. Så tilsettes grønnsaker, kjøtt, reker, fjærkre, …. Smaksvariasjonene er uten grenser. Og ønsker du mer smak kan du selv tilsette krydder, salt og annet.
Skal du ha en virkelig god nudelsuppe, så stå i kø. For kineserne er svært sære på nudelsuppe. De vet hvem som serverer den beste. Er det et kjøkken hvor suppen er veldig god, vil du se at det ofte er lang kø. I Nanjing er det tett med gode steder for en nudelsuppe.
Vi anbefaler en rask, varm nudelsuppe som et mellommåltid. Kanskje for å stagge sulten før en bruker tid i det flotte tempelet.
Vår favoritt er nudelsuppe med andekjøtt. Men her er det bare å velge og vrake ut fra hva en liker best, hvor mye en forstår av menyen og hvor flink en er til å forklare med fingerspråket.
Baozi – fylte dampede melboller
Baozi, ofte bare kalt bao, er boller laget med mel og gjær. Bollene fylles innvendig med kjøtt, grønnsaker og dampes, – ofte i en kurv bambus.
Rundt det konfusianske tempelet vil du finne baozi solgt i fra egen «baozi-kjøkkener» som take-away, i restauranter og mathaller. Du kan få dem med utallige forskjellige fyll. Krydret svinekjøtt, finhakket and i forskjellige variasjoner, kyllingkjøtt og selvfølgelig i vegetarversjoner. Chili, koriander, sesamolje, pepper og mange kryddere, hvis navn er ukjent for undertegnede matglade journalist, er viktig for å få den rette smak. Skulle du ønske mer krydder får du det servert ved siden av.
Ønsker du å få en bolle fylt med oksekjøtt, sliter du. Svært få kinesere spiser storfe. Som blant Indias hinduer regnes kyr som hellige dyr. I kinesisk mytologi er kuen en inkarnasjon av Guan Yin, gudinnen for nåde, nestekjærlighet i kinesisk Buddhisme.
Men hvem trenger oksekjøtt når det er utallige alternativer, velsmakende, fra de milde til de mer krydrede. Undertegnede journalist må innrømme, at han har en lei tendens til å spise bare fyllet i bollene, og kaste det meste av selve melbollen.
Fy og skam, men en er ikke i Kina – Midtens rike – hver dag. Så det blir en dyd av nødvendighet om en skal rekke å smake på bare en ørliten del av Nanjings mange delikatesser i løpet av en kort uke.
Baozi kommer normalt i to størrelser. De store, «Dàbāo» er rundcentimeter tvers over. Disse selges primært fra gatekjøkken som take-away. Et vidunderlig alternativ til norske pølser i brød eller lompe. En mindre versjon kalles Xiǎobāo og er bare fem-seks centimeter tvers over. Disse serveres i hovedsak i restauranter.
I Nanjing får du nydelig Dong Po Rou
Dong Po Rou er en tradisjonell rett som det hevdes ble skapt av forfatter, poet, matelsker og politiker Su Dong som levde fra år 1037 til 1101.
Retten lages av buklisten til svin. Listen skjæres opp i firkantede biter som ofte kokes i leirgryte før de stimes i en bambuskurv. Ofte knyttes kjøtterningene sammen for at de skal holde på formen.
Hvilke kryddere og smaker som tilsettes varierer. Dette er en tradisjonell rett som serveres på dyre luksuriøse restauranter så vel som i Nanjings atskillig rimeligere mathaller. Den største forskjellen på Dong Po Rou servert i en mathall og en luksuriøs restaurant er pris og hvordan den serveres. Smak er det nok heller liten forskjell på.
I Kina er det viktig å vise ansikt – vise at du har penger. Derfor vil mange rike kinesere spise på dyre restauranter og handle i dyre kjøpersentere, – og frivillig betale atskillig mer enn nødvendig. Gjør de ikke det vil mange tro de ikke lengre er rike. Og rikdom er viktig i Kina. Når en kineser ønsker deg lykke, er det først og fremst finansiell lykke det tenkes på.
Dong Po Rou er ofte rødlig i fargen, og det finnes lignende måter å tilberede svinekjøtt på. Da er den røde fargen enda mer fremtredende. Rødt anses som en lykkebringende farge, og et måltid skal alltid ha fokus på helse og lykke.
Andetunger – smått og deilig i Nanjing
Det krever både tid og mange tunger skal du bli mett. Men godt smaker det, og spesielt er det nok for de fleste nordmenn. Men i Kina er andetunger en delikatesse. I Nanjing serveres de i de fleste mathaller og i mange restauranter.
Når tungene skjæres ut følger det med en lang muskel som sitter nedenfor selve tungen. Denne har et tynt mykt bein som er spises. Selve tungen har et lite bein som ikke spises.
Når tungene skjæres ut følger det med en lang muskel som sitter nedenfor selve tungen. Denne har et tynt mykt bein som er spises. Selve tungen har et lite bein som ikke spises.
Når tungene skjæres ut følger det med en lang muskel som sitter nedenfor selve tungen. Denne har et tynt mykt bein som er spises. Selve tungen har et lite bein som ikke spises.
Tunger er ingen rimelig rett. Det skal mange ender til for å få en porsjon. Men får du anledning, så forsøk dem. De kommer frityrstekte, brasserte i saus og pannestekte. Vår erfaring er at de som kommer i eller med saus er best. Selve tungene er relativt nøytrale i smak.
Raspet potetkake med reker
Skal du ha litt snacks som fyller godt i magen, og som er lett å spise, så kan du forsøke potetkake av raspet potet. Ofte er den grovraspede potetblandingen tilsatt små reker. Krydder og en omgang i frityren gir sprø smakfulle kaker.
Du kan også få disse uten reker. Men vi anbefaler at du velger de med reker for smakens skyld. Rekene er så små at du spiser både skall og hoder.
Fiskehoder med soyasaus og ingefær
Fiskehoder er en delikatesse. Disse er som regel brassert med soyasaus, ingefær, løk og forskjellige krydder. Å spise fiskehode med pinner er god trening om en vil bli flink med pinnene.
Det brukes mange forskjellige typer fiskehoder. Blant de vanlige fra kveite, barramundi og selvfølgelig laks. Kineserne elsker norsk laks, og det er ikke noe som kastes.
Fiskehodene smaker nydelig, – spesielt mens de er varme.
Les også:
Thailandsk sjømat på sitt beste.
Bamberg er øltradisjonenes tyske hjerte
Tekst og foto Terje Engø
