Flott sprellende fjellørret. Flott fjellørret som er knallrød i kjøttet og krøller seg i steikepanna. Det blir kanskje ikke pasta i Italia i år, eller mousaka på en gresk taverna. Norge er fullt av delikatesser som for eksempel nydelig fjellørret.
En fjellørret vaker forsiktig på Solrenningsvatnet ved Solrenningen Turisthytte. Jeg padler sakte. Ett og annet tak og kanoen glir stille fremover. Fiskestanga har jeg festet foran meg så den ligger skrått ut til siden pekende bakover. Det er fullt ut mulig å dorge uten for mye konflikt mellom stang og padleåre. Middag vil det nok bli, – ganske så sikkert.
Sola skinner, – himmelen er nesten skyfri. Det er tidlig i juli, fjellområdet Stølsheimen i Hordaland. Fortsatt ligger det mye snøfonner på sørsiden av vannet. Etter å ha padlet er 100 – 200 meter bremser jeg kanoen jeg rolig opp. Dreier den nesten sytti-åtti grader og venter et par minutter. Så padler jeg i samme, svært så rolige tempo. Stanga bøyes, snella knurrer. Her er det fisk, – eller bunn.
Tar når marken synker
Jeg vet at bunn er det neppe. De to minuttene som gikk før jeg startet å padle var ikke nok til at markklysa ville rekke å synke til bunns. Dessuten når den synker får snøret en brå bue ned mot bunn. Straks en padler løftes marken nærmest rett opp.
Jeg griper stanga, og løfter den høyt opp. Sveiver raskt inn og kjenner umiddelbart at fjellørreten gjør motstand. Er litt usikker på hvor stor den er. 200 gram – kanskje 400. Når senen er 0,20 millimeter og stanga myk, kjennes det raskt ut som storfisk.
Jeg løsner den kortskaftede hoven med ene handa mens jeg holder stangtuppen høyt for å holde press på fisken. Med hoven under ene armen sveiver jeg inn. Styrer ørreten inn mot siden, og drar den forsiktig mot meg ved å løfte stangtuppen. Like etter spreller dagens middag i hoven. Den er sannsynligvis noe over 300 gram. Dagens tredje fisk.
Fiske er en bonusopplevelse
Å vandre i fjellet er bra for helsen både fysisk og mentalt. Fiske forsterker det hele. Konsentrasjon, spenning, – glemt er det daglige stresset, for ikke å si alt som har med Corona å gjøre.
For meg er det å sikre en middag når en først er til fjells en regel. Noen ganger kaster jeg fra land når det jeg har slått leir
for kvelden, eller ved et vann jeg oppsøker til fots, eller som simpelthen ligger på vandreruten jeg har valgt meg. Det er sjelden jeg klarer å motstå å ta ved et vann som kan skjule flott ørret. Bærer jeg på telt er det alltid tid.
En boks med snøre duger
Skal en få fjellørret fra kano trenger en ikke fiskestang. En vanlig hermetikkboks med 0,25 – 0,30 mm sene holder rikelig. Det er lett å slippe ut snøre, og lett å hale inn. Det viktigste er en hov. Og om en bruker fiskestang, – at en husker å stille bremsen riktig. Slurv med brems eller manglende hov har skapt mange historier som får andre til å smile – en fiskeskrøne.
Jeg har tatt mange flotte ørreter ved å kaste en krok med tre-fire mark fem til ti meter ut fra land. Så lot den synke og legge seg sprellende på bunn, mens jeg har fyrt opp kaffekjelen. Ørreten står ofte bare få meter fra land. Den er langt fra så sky som mange tror.
Fjellørreten spør ikke om pris
Det er lett å gå i utstyrsfellen når du skal fiske. Det lureste er som regel å satse på enkelt utstyr. Fjellørreten spør ikke om hvor mye verken stang eller snelle har kostet. Og den foretrekker ofte gratis mark foran dyre spinnere og sluker. De har har en lei tendens til å sette seg i bunn i grunne fjellvann.
Kort stang er best
Det er også lurt å bruke en kort stang – seks – sju fot fot holder rikelig. Den er lett å bære med seg, og bør være beregnet på å kaste vekt fra fire til ti gram. Ha en snelle med tynt snøre, – gjerne 0,20 millimeter. Da er det lett å kaste ut mark uten verken dupp eller søkke.
Bruk god tid på å slite ut fjellørreten
Er fisken stor, bruk god tid på å slite ut fisken. En ørret på en kilo eller to vil normalt være godt utslitt etter 10 – 15 minutter. Da legger den seg ofte på siden og kan styres inn i en hov, eller inn på grunt vann. Der kan du ta et bestemt tak over hodet med fingrer inn i gjellene og løfte den opp på sikker grunn.
For all del husk slurebremsen. Når det er lite snøre ute er det også lite strekk. Gjør en storfisk et nytt forsøk på å rase ut, ryker snøret lett. Fisker du med mark, som er min favoritt, – så sitter ørreten som regel godt på kroken.
Fisker du med sluk eller spinner er det ofte større mulighet for at ørreten klarer å komme løs. Men også da er det som oftest rett etter at den har bitt på at den slipper fri. Gjerne ved at den hoper opp i luften samtidig som den spreller kraftig. Mer enn en gang har jeg sett sluken eller spinneren bli slengt ut av ørretkjeften.
Lær deg ørretens luner
Det kan være kjedelig å fiske time etter time uten napp. Fjellørreten har noen koder som må knekkes. En må forstå når fisken spiser. Fluefiskere går så langt som å lære seg hvilket insekt fisken spiser til enhver tid. Er det klekking av ett spesielt insekt, er det gjerne bare dette ene insektet ørreten vil ha.
En fjellørret er som oftest passe mager når isen går. Da har den brukt minst mulig energi på å holde seg i live. Mens vi mennesker ofte er opptatt av å holde oss varme, er ørreten samme temperatur som vannet. Er det fem-seks grader i vannet, ville det kostet mye energi å holde samme kroppstemperatur som et varmblodig dyr. Er det lite mat går den nærmest i dvale. Den forbruker minst mulig energi. I det ligger det også at den ikke jakter. Skal den jakte på mat må forholdene være slik at maten den fanger gir mer energi enn den bruker på å jakte.
Dette er en av årsakene til at det ofte kan virke som et vann er fisketomt. Det vaker ikke. Og det biter ikke. Så plutselig er det en periode hvor fisken biter i ett. Det kan skyldes at luftrykket endrer seg, eller at sola plutselig varmer litt. Insekter begynner å klekke og flyter mot havflaten. For insektene gir det økt overlevelse at de klekker samtidig. Da rekker ikke ørreten å fange alle. Når klekkingen plutselig slutter, roer også ørreten seg.
Stor fjellørret tar store byttedyr
Stor ørret jakter ofte større byttedyr. En fjellørret på et par kilo setter gjerne til livs annen ørret på inntil en tredjedel av egen kroppslengde, eller mus, lemen og frosk som tar seg en frivillig eller ufrivillig svømmetur. Lurer du på hvorfor noen ser ut til å få mer stor ørret enn andre? Som oftest er svaret enkelt. De bruker større sluk, større spinner, større markklyser eller gjerne wobblere som ser ut som fisk. Mitt favorittvann når jeg jakter kilosfisken er Vassøyane ved Selhamar Turisthytte.
Mitt ønskevær en julidag i fjellet er svak bris, lettskyet pent vær, … sånn rundt klokken to til fire på ettermiddagen. Helst skal det også være stigende lufttrykk. For det er naturens måte å melde om finvær. For mange insekter gir finværet mulighet til å pare seg og legge egg.
Hvorfor klokken to til fire? For da har solen varmet i flere timer. Det begynner å livne til på bunnen, før sola kommer lavt og det kjølner igjen. Når det er liv på bunnen blir også ørreten mer sulten.
Godt å vite når du skal lure fjellørreten
Sluker og spinnere kan kjøpes i alle tenkelige farger og mønstre. En erfarer raskt at det er farger fisken foretrekker. Men det varierer fra vann til vann, og delvis fra dag til dag. Mange fiskere har sine favorittsluker.
Et råd; – se på hvilken farge bunnen har. Er det lys, gjerne hvit eller gul sandbunn, – så er ofte blankt og gull perfekte farger. Er det mørkere rød, brun eller mørk bunn, – så gå for kobber. Hvorfor det? Fordi byttedyrene i stor grad har farge som stemmer med fargen på bunnen. Ørreten er «programmert» til å jakte på noe med korrekt farge som beveger seg.
Mark er suverent i fjellvann
Ørreten er enklest å få når agnet presenteres så naturlig og enkelt som mulig. Mark er en suveren ener i de fleste fjellvann. Velg relativt små kroker. Tre på tre til fem mark. Noen mener det er en fordel å skjule kroken ved å tre markkroppen over hele krokskaftet. Min erfaring er at det betyr lite om kroken synes.
Kastedupp og flue funker
Du kan også feste en kastedupp til stanga og kaste med en eller to fluer med dobbel krok hengende snaut to meter bak duppen. Noen foretrekker å bruke flue uten dupp om de fisker fra kajakk, kano eller båt.
Wobbler best på dypt vann
Ute på dypt vann i større innsjøer, bruker du helst wobbler. Disse synker sakte, og de etterligner fisk. De tas mer storfisk på wobbler enn sluk og spinner. Bruker du spinner eller sluk så vær ikke redd for å bruke spinnere med vekt fra åtte til tolv gram, eller sluk på ti til tjue gram. Mange fisker med for små spinnere eller sluk. Disse frister sjelden storfisken.
Ofte bra etter regnvær
Det er en myte at ørreten biter best i regn. Med noen unntak. Regner det og bekkene vokser, jakter sulten ørret ofte utenfor bekkeinnløp. Her spiser de alt spiselig som kommer vannet. Når regnværet går mot slutt og det er finvær på gang, da blir gjerne bedre fart i bittet,
Sløy fisken raskt. Oppbevar den i en plastpose i skyggen. Har du med litt salt skal det bare en teskje salt til i buken for å bevare kvalitet. Er det en snøfonn i nærheten, så bland litt snø og salt i en liten plastpose. Dette blir et effektivt kjøleelement. Tre-fire fine ørreter er verdt å ta skikkelig vare på, – enten de skal i panna, stekes i folie på glør eller tilberedes på annen måte.
Husk å ta med litt urter i tillegg til salt eller pepper. Dette veier ingenting og tar ingen plass i bagasjen. En god smaksopplevelse er om du pakker inn fire-fem knuste einerbær i litt folie. Legger dette nederst, under fisken der temperaturen er høyest, når du pakker inn fisken i folie. Da får du en svak god einerbærsmak på fisken.
Skit fiske og god tur!
Tekst og foto Emil Andre R. Engø/Terje Engø
Les også:
Vending Turisthytte – barnas ørreteldorado
