Jeg egner med et par meitemark. Går så rolig frem til bredden. Kaster, og ser marken forsvinne ned i det mørke iskalde vannet. Det spørs om fisken biter så tidlig, midten av juli. Vannet som renner her, er stort sett smeltevann fra breene lenger inne i Skarvheimen.
Av Terje Engø
Epost: terje@magasinetreisefot.no
Jeg blir stående å se ned i dypet. Men sola står lavt og fjellsidene kaster mørke skygger utover. Det er ikke mulig å se noe. Jeg tar forsiktig inn litt snøre. Stopper opp, kjenner noe. Er det strømmen, eller er det ørret? Strammer opp snøret svakt. Det er fisk. Jeg drar til.
En forglemmelse og fisken ble en skrøne
Snøret blir strammes sakte. Jeg løter tuppen bestemt, samtidig som jeg sveiver raskt inn noen meter til. ….. Så bøyes stanga, jeg forstår at slurebremsen er feil innstilt. Jeg griper raskt etter hjulet bak på haspelsnella, men for seint.
Snøret blir slakt. Slukøret tar jeg inn åtte – ti meter med snøre. Konstaterer at min egen dumskap gjorde at jeg mistet en bra ørret. En halv kilo, en kilo, halvannen, kanskje mer. Jeg vet ikke annet enn at den uten vansker sleit av 0.25 snøret.
All som kan bruke en fiskestang med snelle vet at står bremsen for hardt, så kan storfisk raskt slite snøret. Dette lærte jeg som barn barn da en lyr forvant med en sluk. Men jeg skylder på distraherende mygg, uten at jeg helt tror på meg selv.
Iskaldt brevann
Vannet i vassdraget kommer fra Omnsvatnet som ligger i 1319 meters høyde. Enkelte kalde år er det ikke en råk å se i det vannet.
Fra Omsvatnet går det en liten elv nedover dalen. Først passerer den Bakkehellertjørnane, et par fiskerike små tjern med en solid bestand av fin fisk på opptil halvkiloen, noen ganger større. Her i Geiteryggvatnet, det nederste av tre vann hvor noen få meter skiller, er også det meste av fisken fra 300 til 600 gram.
I den indre delen av Geiteryggvatnet, hvor elva kommer inn, er det dype områder hvor det ofte står stor fisk. Kilofisk og større blir nok tatt de fleste år. I juli og august kommer storfisken hit for å sikre seg tilgang på mat og en god gyteplass. Meitemark er det sikreste hvis ikke sommeren har vært svært varm og vannstanden er liten.
Geiteryggvatnet er egentlig to vann. Men avstanden mellom hvert vann er i praksis mindre enn ti meter, og høydeforskjellen antakelig rundt en meter. De som kjenner området snakker derfor om Geiteryggvatnet, det midtre og det ytre. De er begge fiskerike. Det skyldes delvis at det de flest år er brukbare gyteforhold.
Jeg kaster ut en ny makkeklyse. Denne gang er slurebremsen nøye justert. Å håpe at ørreten som nå svømmer rundt med en ubehagelig krok i kjeften skal bite på nytt, er nok å håpe på for mye. Trøsten er at de fleste ørreter overlever å få en krok i kjeften. Den ruster og løsner til slutt. Men i mellomtiden kan fisken miste vekt på grunn av redusert mulighet til å spise.
Marken forsvinner ned i dypet. Jeg klarer ikke å motstå å klaske et par feite mygg som sitter på den ene handa. De ser ikke ut til å bry seg nevneverdig med myggmiddelet jeg har klint på meg. Ett lemen skvetter mellom beina på meg. Så kjenner jeg kraftige nykk i snøret. Samtidig som jeg hever stanga for å stramme snøret går fisken utover i strømmen. Snella kviner når snøret går ut. Denne gang er bremsen satt riktig.
Jeg løfter stanga høyt opp for å unngå at ørreten kutter snøret mot en kvass stein. Begynner å pumpe, løfter stanga opp med stramt snøre. Fisken følger motvillig med innover. Snart er den bare sju-åtte meter ute i vannet. Straks de ser skyggen min gjør den et nytt res utover i strømmen.
Dette gjentar den et par ganger. Så glir den inn. Sakte og forsiktig styrer jeg den inn mellom en sten og noe mose. På litt elvegrus slår den hjelpeløst med sporen.
1.2 kilo viser vekta. Det er en vakker sølvblank fisk fra den lokale fiskestammen.
På syttitallet og begynnelsen av åttitallet var vannet i de fleste fjellområdene så surt at fisken ikke kunne gyte. Mange steder ble fiskevanna erklært for totalt fisketomme. Nå har det heldigvis vist seg at de fleste vann har en del stor fisk overlevd. Disse har gitt grunnlag for et godt fiske i mange fjellområder.
Jeg agner på nytt. Men gir opp. Det er ikke tegn til liv ute i strømmen. Normalt står ikke fisken så høyt oppe som her. Men to storfisk har hvert fall delt på den øvre delen av kulpen.
Jeg kaster ut igjen litt lenger ned i kulpen. Der er det en stor bakevje som har laget en sandgrunne. Håpet er at det står fisk og beiter det. Og ganske riktig, en fiske på en snau halvkilo tar sekunder etter at marken har funnet veien ned i vannet.
Noen liker å fiske i mørke, andre ikke. Jeg liker ikke å klusse med snøre i bekende mørke. Så jeg pakker sammen og rusler tilbake til Geiteryggen Turisthytte. Det er tid for god mat og litt god drikke.
Geiteryggen Turisthytte er også et godt utgangspunkt for de som vil fiske i området. Hytta ligger på fjellet ovenfor Hallingdal. Like før den store breie Aurlandsdalen lager en dyp kløft som fører ned til Sognefjorden. Noen foretrekker å bo på turisthytta hvor de kan få ferdig mat og leske seg med en kald øl eller et glass vin etter avsluttet fiske. Andre foretrekker telt, selv om myggen kan være plagsom.
Fisken legger jeg på kjøl i en av snøfonn som stort sett aldri smelter helt bort. Men husk at dette er ett av få steder i Norge du kan være så heldig å oppleve å få se fjellrev. Fjellrevens tilstedeværelse betyr dessverre også at du må lage et dypt hull og legger en tung steinhelle over, når du legger fisk på kjøl. Hvis ikke graver reven raskt opp fangsten.
På ettermiddagen er jeg tilbake til favorittkulpen min. Men det har begynt å blåse fra nord. Av en eller annen uforklarlig årsak ser det ut til at ørreten i de fleste vann ikke liker å spise i nordavind. Det forklares med at kald vind reduserer mengden med innsekter.
For fisken er det viktig å jakte rasjonelt. Derfor spiser den heller desto mer når maten er lett tilgjengelig.
Ørretdager på Geiteryggen
Fra 20. til 25. juli inviterer Geiteryggen Turisthytte til Ørretdager i vakre Skarveheimen, mer enn 1200 meter over havet. Her kan både erfarne fiskere og nybegynnere oppleve spennende fiske etter fjellørret i noen av Norges flotteste høyfjellsområder.
Fiskevannene ligger rett ved hytta, og som gjest fisker du gratis. Det er også mulig å låne både båt, kano og fiskeutstyr uten ekstra kostnad. Målet er å gi alle muligheten til å oppleve gleden ved å få sin egen fjellørret.
Gjennom oppholdet vil hyttas fiskeentusiast Terje Engø dele kunnskap om ørretfiske. Etter middag blir det bildekåseri og tips om hvor fisken står, hva den biter på og hvordan man lykkes i fjellvannene. Etter frokost kan gjestene få råd om fiskeplasser, utstyr og fiskemetoder.
Et av ukens høydepunkter blir servering av smørstekt fjellørret fra lokale vann, tilberedt med urter og servert med tradisjonelt tilbehør.
Vertskapet Torill og Kjetil Hauge ønsker de velkommen til noen innholdsrike sommerdager med fiske, naturopplevelser og hyggelig fellesskap i hjertet av den norske fjellheimen.
Ett lite tips. Ørreten anser meitemark som gourmetmat. Ta gjerne med en boks med mark fra hagen eller din lokale sportstforretning!
Klikk på “Geiterygghytta” nedenfor for mer informasjon:
For fisken er det viktig å jakte rasjonelt. Derfor spiser den heller desto mer når maten er lett tilgjengelig.
Nordavinden til tross. Et par fisker på 300 – 400 gram må akseptere at de vil bli er festmåltid. Men den store som sleit snøre dagen før har tydeligvis ikke fått tilbake lysten på meitemark.
