Forsikringsselskapene har som følge av koronapandemien blitt påført store ekstra utgifter, men også store besparelser. En stor andel av den norske befolkning betaler for en nesten verdiløs reiseforsikring, samtidig som selskapene skor seg på at det er innført et tilnærmet reiseforbud.
Dette innlegget er en kommentar fra redaksjonen i Magasinet på Reisefot.
Forsikringsselskapene har som følge av koronapandemien blitt påført store ekstra utgifter, men også store besparelser. En stor andel av den norske befolkning betaler for en nesten verdiløs reiseforsikring, samtidig som selskapene skor seg på at det er innført et tilnærmet reiseforbud.
Mange har helårlig reiseforsikring privat, tegnet av arbeidsgiver eller som del av betingelsene i et kredittkort. Disse forsikringene gjør at du normalt er forsikret de fleste steder i verden. Forsikringene gjelder ikke om Utenriksdepartementet gjennom sine reiseråd fraråder reiser til et land eller område. De fleste helårlige reiseforsikringer dekker også reiser i Norge. Verdien av dekningen i Norge er svært liten.
Først frarådet Utenriksdepartementet reiser som er ikke strengt nødvendige til alle land. I første omgang gjaldt dette reiserådet fra 14. mars til 14. april. Den 3. april ble det forlenget inntil videre, og 15. mai ble dato satt til 20. august. Innen 20. juli vil det så bli vurdert om reiserådene skal endres for de nordiske land.
Sakens kjerne
- Reiseforsikring gjelder ikke når Utenriksdepartementet fraråder reiser
- Reiseråd fra Utenriksdepartementet er innført for alle land grunnet koronapandemien
- Forsikringsselskaper fraskriver seg alt ansvar i saker som tyveri, rettshjelp og forsinkelser med begrunnelse i reiserådene som er innført grunnet pandemien
- Politiske føringer gjør det vanskelig å åpne opp for reiser fra og til enkelte land med lavt smittepress
- Reiserådene rammer både forsikringstakere og norsk reiseliv som er under sterkt press grunnet pandemien
Inntekter uten risiko
I mediene har representanter for forsikringsselskaper ved flere anledninger frarådet reiser til utlandet. Reiseforsikringer selges enkeltvis for land, regioner, eller som gjeldende over hele verden. Det er ulik pris siden et sykehusopphold i USA kan koste enorme summer, mens norske borgere i Norden og EU har rett på samme helsetilbud som det enkelte lands borgere. Dette gjør at premien for sykedelen i forsikringer for EU/Norden er lave.
Når forsikringene på grunn av reiserådene fra Utenriksdepartementet er ugyldige, sitter mange kunder og betaler for en forsikring som ikke gjelder. Selskapene har inntekter uten risiko.
Fraskriver seg alt ansvar
Svært mange forsikringstakere er ikke klar over begrensningene som reiseforsikringene har med henvisning til UD sine reiseråd. For eksempel var reiseforsikringene før korona-nedstengningen ikke gjeldene i deler av Sør-Thailand på grunn av fare for terror. Samtidig går en av de mest populære reiserutene for backpackere som reiser fra Singapore, gjennom Malaysia og Thailand og videre til Laos, Vietnam og Kambodsja, gjennom området.
Det ville vært naturlig at forsikringsselskapene frasa seg økonomisk ansvar ved krav som var relatert til terrorhandlinger i Sør-Thailand. Men selskapene fraskriver seg også ethvert ansvar relatert til ulykker, tyveri, innhenting av reiserute, avbrytelse av ferie som følge av dødsfall i nær familie, rettshjelp og alle andre deler av forsikringene.
Dekker ikke noe i Danmark og Island
Det samme er tilfelle om noen reiser til Danmark eller Island. Begge steder er land med lavt smittepress. Island har 1804 registrerte smittede og 10 dødsfall per 22. mai. Også der er det mørketall med hensyn til antall smittede. Men det er god kontroll med smittespredning og viruset har en svært lav dødelighet. Den er 5,5 promille av de smittede, og antakelig atskillig lavere om mørketallene på smittede som ikke er registrert tas med i beregningen. Om landet åpner opp fra turisme fra Norge, er det ikke gitt at det norske reiserådet endres.
Da må du reise til Island på eget ansvar. Skulle du måtte få behandling etter å bli sparket av en islandsponni eller bli frastjålet et kamera, så nekter forsikringsselskapet å dekke dette, selv om det har null relevans til pandemien. Du kan heller ikke si opp forsikringen din før forfall og få tilgodehavende tilbake.
I fjor betalte nordmenn, ifølge Finans Norge, inn 3,6 milliarder kroner i premie til reiseforsikringer. I år har selskapene siden grensene ble stengt tjent 500 til 700 millioner kroner på premier fra forsikringer som har liten reell verdi for forsikringstakerne.
Politikk – ikke smittevern
Danmark har begynt åpne grensene. Det er mange dansker som kan tenke seg ferie i Norge, og mange nordmenn som har Danmark som et kjært ferieland. Regjeringen har diskutert en gjenåpning av reiser til Danmark. De har signalisert at de vil ha en felles avtale med de nordiske landene om åpning av grensene.
Det betyr at Sveriges korona-strategi står i veien for å åpne opp. Regjeringen vil ikke tråkke Sverige på tærne ved å åpne opp til Danmark. Dette er en ren politisk beslutning, – ikke en avgjørelse tatt ut fra smittevernhensyn. Taperen er norsk reiselivsnæring som trenger turister. Tyskland og Danmark har sirka samme andel døde av total befolkning. Det veldig liten grunn til å tro at tyske og danske turister skal påføre Norge en oppblomstring av covid-19.
Du får godt helsetilbud uten forsikring
Åpner Danmark og Tyskland opp for norske turister kan de reise dit i trygg forvissning om at de vil bli tatt vare på av et godt helsevesen om de skulle trenge behandling. Men om de skulle bli frastjålet noe, eller forsinkelser skulle gjøre at de ikke når ferjen tilbake til Norge, så får de ikke noen av ekstrautgiftene dekket av reiseforsikringen. Dette selv om du fortsatt betaler for forsikring og kravet ikke på noen måte er relatert til koronaviruset.
Reiserådene til Utenriksdepartementet er ikke laget ut fra rene smittevernhensyn, men er like mye politiske. Det ligger en latent politisk konflikt i å åpne opp for dansker, men ikke svensker, italienere og andre lands borgere. Prisen betaler norsk reiselivsnæring og norske forsikringskunder.
Emil Andre Rasmussen Engø
Sjefsredaktør
