Dødehavet er verdens laveste punkt. Langt nede i Jordandalen ligger innsjøen vakkert til. Mange drar hit for å nyte det salte og mineralrike vannet i de karrige omgivelsene.
Dødehavet er verdens laveste punkt. Den brede dalen er et mekka for geologer, og den spesielle innsjøen en uforglemmelig opplevelse for besøkende.
Folk fra hele verden flokker seg hit for å oppleve de angivelige helsebringende effektene av å bade i vannet. Andre ønsker simpelten bare å oppleve den utrolige flyteeffekten det salte vannet gir.
Tidlig på morgenen er den travle busstasjonen i Jerusalem full av folk som skal en vei – den lange slake veien ned mot Jordandalen. Det tar ikke lang tid før jeg ser dalen, og langt der nede åpenbarer den kjente innsjøen seg.
400 meter under havnivå
Bak oss lå Jerusalems larm tidvis kaotiske trafikk. Rutebussen, som frakter oss til Dødehavet er fylt til randen med en salig blanding av israelere og turister. Dødehavet er for mange israelere en liten get-a-way fra Jerusalems travle gater. Et sted hvor en kan slappe av, finne ro, tenke over livet og senke stressnivået mange hakk.
Vi kjører gjennom det imponerende ørkenlandskapet – dypere ned i Jordandalen. Fra Jerusalems åttehundre luftige høydemetre, skal vi ned omtrent 1200 meter, til 400 meter under havnivå. Fra de buskkledde knausene som dominerer Judeahøyden går det raskt nedover, ned dalen, mot ørkenen, der hvor Dødehavet ligger.
Tiden har satt sitt preg
Bussen ankommer først saltsjøens nordlige ende. Til nord ser en mot den historiske byen Jeriko. Rett frem – mot vest – reiser de majestetiske jordanske fjellene seg opp fra dalen. Vi skal enda litt lengre – til Ein Gedi. Det er en frodig oase dypt inne i Jordandalen. En levende perle omkranset av karrig natur som alltid tørster etter vann.
Langs veien passerer vi nedslitte resortanlegg – langt fra land. De vitner om en annen tid. Dødehavet krympet voldsomt. Havet får mindre vann tilført enn hva som fordamper. Det blir bare saltere og saltere. Ingenting overlever i det salte vannet. Heller ikke spøkelseshotellene som en gang lå plassert langs innsjøens bredder da vannstanden var høyere. Vi passerer søvnige landsbyer og plantasjer fra kibbutzenes storhetstid. Enkelte steder sitter selgere langs veien, med avslappet holdning håper de på å få selge noen dadler til noen forbipasserende.
Formet gjennom millioner av år
Dødehavet er verdens laveste punkt. Gradestokken viser som regel noen grader mer enn i Jerusalem. Dalen holder på varmen. Sjeldent lar fjellene i det sentrale Israel regnbyger passere over til dalen.
Området er et geologisk underverk. Et produkt av jordens voldsomme krefter over millioner av år. Det er flere millioner år siden dalen ble til som følge av at den arabiske kontinentalplaten og den afrikanske kontinentalplaten gled fra hverandre. Resultatet var at landskapet sank ned mellom de to platene. Det var en gang hav her. Når områder senere ble løftet opp, ble restene av havvannet samlet i det vi kjenner som Dødehavet.
Siden har Dødehavet krympet i millioner av år. Det har konsentrert mineralene og saltene i innsjøen. Hele 34 prosent av vannet er oppløste salter – noe som gjør det nesten ti ganger saltere enn ordinært havvann. Saltlake som brukes til salting av kjøtt inneholder sjelden mer enn ti prosent salt, – heller mindre.
Helsebringende mudder
Siden Dødehavet ligger under havnivå er det atmosfæriske trykket høyere her. Dette mener mange har en gunstig helsegevinst. Noen israelske forskere mener at det mineralrike mudderet midlertidig kan lindre smerter om en har leddgikt eller andre revmatiske plager.
I nord er det mange strender med mudder. Barn leker i det salte vannet. Andre er mer opptatt av å smøre seg inn med det helsebringende mudderet. Andre prøver å selge deg skjønnhetsprodukter basert på Dødehavet sitt vidunder-salt. Helse- og skjønnhetsprodukter med salt eller mudder fra Dødehavet selges over hele verden.
Det finnes flere strender å velge blant. Noen er tilknyttet spasentre og flotte resorter. Andre er offentlige strender. Det er gjerne her israelerne tar turen. Ønsker du mer ro og fred, kan de private strendene være et godt alternativ. Du må gjerne betale litt for å få benytte disse strendene.
Tar du turen til Dødehavet, er det ikke dermed sagt at du er nødt til å slange deg ved innsjøen hele dagen. Du kan besøke en av mange kibbutzer, smake på de saftige dadlene som dyrkes der og spise et herlig måltid. Gjerne med den populære retten hummus. Ønsker du noe mer aktivt er Ein Gedi et flott sted å dra. Like ovenfor kibbutzen finner du oppmerkede stier med lengde og vanskelighetsgrad. Stiene fører deg inn i et fortryllende naturreservat, kjent for å være en grønn oase i det regnfattige området. Her finner du til og med flotte fossefall og et rikt dyreliv. Dersom du er heldig, møter du kanskje en av de sjeldne og fredete fjellgeitene som lever her.
Les også:
Med bil gjennom de dramatiske Atlasfjellene
Les også:
Ville Nusa Penisa: De vakreste strendene
En frodig perle i det karrige landskapet
Den kjølende morgenbrisen har for lengst opphørt når vi endelig lar apostlenes hester bringe oss ned til Dødehavet. Varmen er nesten uutholdelig. Luften står stille og speiler seg langs bakken. Mangelen på vind skaper vakre gjenskinn i det mineralrike vannet. Solen blinker intenst i hvite saltkrystaller. Mange israelere har allerede funnet seg til rette langs innsjøen – på fargerike håndklær, med en velfylt kjølebag ved siden av. Andre ligger, omtrent svevende, i vannet – og ser ut til å nyte livet i det landskapet som like gjerne kunne vært på Mars eller en annen fjern planet.
Som puddersnø
En enslig marihøne finner veien mot min fargerike badeshorts. Jeg ønsker meg noe i mitt stille sinn, – ren overtro. Så flyr den videre mot Ein Gedi noen kilometer nord.
Jeg vakler meg barføtt bortover det krystalliserte saltet. Ser fort at jeg har bommet litt da jeg pakket sekken. De fleste har tatt med badesko. De gjør det mer behagelig å få gå på det harde underlaget av størknet salt og gjørme. Vannet er varmt – og det kjennes ut som å tråkke ut i fløyel. Det kan minne om å stryke hånden gjennom puddersnø. Bare varmt, ikke kaldt. En myk – men delikat motstand. Du kjenner at vannet er fylt med salt og mineraler.
Svevende i ørkenen
Havbunnen er vakker. Saltet har over tid marmorert seg i fantastiske mønstre. Solen gjør at saltsteinene under vann lyser opp i ulike fargenyanser. Under vann ser du ingen fisker, ingen planter – absolutt ikke noe liv – bare en vakker, fargerik og død verden.
Jeg legger meg bakover i det krystallklare vannet. Strekker ut armer og ben. Jeg føler en spesiell følelse bre seg i kroppen. Wow – for en underlig – men så behagelig følelse. Det er som å være vektløs.
Det er fristende å bli liggende i en evighet. Det er kanskje også det jeg gjør – for tiden føles så stille. Vannet er varmt – som dalen ellers – men er en deilig kontrast til den tørre og varme luften. Ingen muskler er i bruk når du flyter i Dødehavet. Du kan slappe helt av. Du flyter av deg selv, mens du kan rette blikket rettet mot de mokka,- oker- og oransjefargede fjellene på den jordanske siden.
Vakre formasjoner og fortryllende mønstre
Som i en drøm, beveger solen seg bak fjellandskapet og kaster et dempet varmt lys over havet. Saltet, ser tidvis ut som et vakre abstrakte oljemaleri i ettermiddagssolen. Noen steder dannes saltsteinformasjoner som stikker opp av vannet.
Jeg spaserer langs vannkanten i det solen glir ned bak fjellene. Temperaturen blir mer behagelig – og synet – bare vakrere i den dempede belysningen. Noen steder ligger trestubber og røtter i hallitten som saltkrystallene heter på fagspråk. De forsterker inntrykket, om at dette er et sted uten liv.
Solen skinner enda på den jordanske siden av Dødehavet. På israelsk side er det skumring og nesten mørkt. Snart kommer bussen som tar oss tilbake til Jerusalem. Vi vender tilbake fra noe vakkert, øde og dødt.
Praktisk
Dødehavet ligger i Jordandalen og er delt mellom Israel, Palestinske selvstyreområder og Jordan.
Langs Dødehavet finner en flere offentlige strender, men også mange private hvor du må betale. De private strendene er ofte tilknyttet spafasiliteter og enkelte har overnattingsmuligheter.
I Tel Aviv og Jerusalem finnes det mange turoperatører som arrangerer turer til Dødehavet. Fra busstasjonene går det også minibusser som fungerer som delte taxier.
Den rimeligste måten å komme seg fra Jerusalem til Dødehavet er med rutebuss. Fra sentralbusstasjonen i Jerusalem er det flere daglige avganger til de ulike strendene og spasentrene.
Buss nummer 486 kjører fra plattform fem på sentralbusstasjonen i Jerusalem og bruker omtrent en time frem til Dødehavet. Pluss på en halvtime dersom du drar til Ein Gedi. Bussen koster cirka 40 israelske shekel (ca 100 kroner) hver vei.
Israel
Innbyggere: Omtrent ni millioner
Valuta: Israelske shekel. 1 shekel = 2,55 kroner.
Visum: Norske statsborgere får gratis turistvisum ved ankomst.
Artikkelen er skrevet ut fra en pressetur med Norwegian. Innholdet i artikkelen er underlagt Magasinet Reisefot sine redaksjonelle etiske retningslinjer. Arrangør har ikke deltatt i utforming av artikkelens redaksjonelle innhold.