Det er ikke uten grunn av den malaysiske byen Malakka kalles for sjørøverbyen. For her lå sjørøverne og ventet på handelsskip de kunne kapre og plyndre når de seilte gjennom Malakkastredet. Nå er det rickshawene som forsøker å kapre, – og plyndringen er langt mer hyggelig.
Den malaysiske byen Malakka ligger like ved det berømte Malakkastredet . På den ene siden ligger Indonesia, på den andre Malaysia og Singapore. Før Adenbukten ble kjent på grunn av somaliske pirater, var Malakkastredet der faren for å møte pirater var størst i verden. Fortsatt er det kriminelle som holder til i dyp mangroveskog og uendelige sumper på indonesisk side. Men de har heldigvis blitt færre og færre.
Stredet er verdens mest trafikkerte farvann, og det passerer hvert år over 50.000 handelsskip. På det smaleste er det 80-90 kilometer lange stredet mindre enn tre kilometer.
Var en beryktet sjørøverby
Går vi noen hundre år tilbake, var Malakka en av verdens mest beryktede sjørøverbyer. Fortsatt skaper sjørøverne økonomisk aktivitet i byen. For nå er sjørøverne æret med sin egen «sjørøverpark, og en viktig del av stedets museer, for ikke å si suvenirer.
Vil du oppleve den fargerike og kulturhistorisk viktige byen, så lei deg en rickshaw. Sørg bare for å finne en sjåfør som kan engelsk, – og selvsagt bli enig om en akseptabel pris først. Er du ikke enig om pris når du setter deg opp i rickshawen, vil den være i bevegelse før du vet ordet av det. Etterpå vil du nok lure på om sjåføren har gått i lære blant sjørøvere når du får høre prisen.
Malakka har vært under portugisisk, nederlandsk og britisk styre. I dag er byen, som har litt under en million innbyggere, erklært som en del av verdensarven og beskyttet av UNESCO.
Bygningene langs elva i Malakka er malt av lokale kunstnere. I bygningene er det mange små koselige restauranter, og de fleste har stoler utenfor på promenaden mot elven.
Små spennende trange gater
Det historiske suset over bebyggelsen i de eldste bydelene er til å ta og føle på. Spesielt når rickshawen tråkker deg gjennom de små trange spennende gatene. Her er gater i tradisjonell kinesisk stil, gater med arkitektur preget av portugisisk og britisk kolonialisme.
Her er kirker satt opp av ulike koloniherrer, kinesiske og hinduistiske templer, moskeer, gamle handelsbygg og en mengde med museer som forteller om ulike deler av byens spennende historie. Er det noe byen er stolt av, så er det dens historie. Ikke bare den som handler om sjørøvere.
Les også: Topp ti: Destinasjoner med fabelaktige naturopplevelser
Kinesisk handelskoloni og sjørøverby
Malakka ble grunnlagt av kinesere som stasjon for krydderhandelen med den indonesiske øygruppen Molukkene. De var tidligere kjent som Krydderøyene. Denne øygruppen består av rundt tusen små og store øyer, og ligger mellom Sulawesi, Timor og Ny-Guinea. Byen fikk etter hvert en stor havn hvor arabere, indere og kinesere kjøpte og solgte varer. Malakka var frem til 1400-tallet kontrollert av kinesere. Siden tok en hinduistisk malaysisk sultan kontroll. Han konverterte til Islam i 1411. All rikdommen som ble skipet inn og ut av byen, eller gjennom stredet utenfor, gjorde Malakka til et yndet sted for pirater.
I 1511 erobret portugiseren Afonso de Albuquerque byen og fordrev sultanen. Malakka var så under portugisisk kontroll helt til 1641. Deretter, med noen få avbrudd, styrte Nederland frem til Storbritannia fikk kontroll i over byen. De byttet til seg byen i en byttehandel med Nederland. Først ble Malakka styrt av britiske East India Company. Senere ble landet britisk kronkoloni frem til Malaysia ble uavhengig i 1957.
En liten fotosafari med rickshaw skaper mange gode minner.
Fargerike rickshaws
Byens rike historie setter fortsatt preg på mer enn byens arkitektur. Dette er en flerkulturell by hvor mange kulturer lever side om side. De største gruppene er malayer, kinesere og indere.
Rickshawene er en opplevelse i seg selv. De er dekorert i prangende farger, utstyrt med blinkende lys og musikkanlegg. Siden det moderne tider har inntatt Malakka, er det få lokale som benytter seg av rickshaw. Derfor cruiser de rundt i gatene på jakt etter turister som vil ha en sightseeing tur.
De gamle ringeklokkene er er pynt. Nå er det musikkanlegget som lager lyd.
Du kan velge om du vil bli lurt med på en kort og dyr tur, eller om du vil prute og få en lang og billig tur. Blir du ikke enig om pris med den første, er det utallige andre rickshaws som vil ha deg som passasjer. Men vær bestemt på hva du vil se. Fortell også at musikkanlegget skal slås av. Ellers risikerer du en liten rundtur hvor sjåføren forteller samtidig som musikkanlegget overdøver alt han sier.
Malakka er en opplevelse kveld som dag. Promenaden langs elven er svært populær.
Når solen senker seg over sjørøverbyen
Det er når solen har gått ned at Malacca virkelig våkner. Også rickshawene som er fulle av blinkende lys kommer best til sin rett i mørket. Hovedgaten i den historiske bydelen, Jonker Walk, forvandles fra en alminnelig gate til et marked hver fredag, lørdag og søndag. Her er det gateartister, matboder og selvfølgelig utallige suvenir selgere. Det der også mange selger antikviteter og gamle mynter av heller tvilsom alder. Noen ganger er det greit å la seg lure om en synes om det en kjøper. Livet består av mer enn fornuftige investeringer.
Langs elven ligger restauranter og små koselige kafeer på rekke og rad. De fleste har fasader malt av lokale kunstnere. En kan få inntrykk av at hippietiden fortsatt eksisterer her. Den har i hvert fall inspirert stilen.
Mye mer enn bare en historisk by
Malakka er mer enn historie. Det er også en moderne by med store shoppingsentre.
Selv om Malakka er mest kjent på grunn av museer, historiske bygninger og det multikulturelle samfunnet, er det samme tilbud som i enhver moderne by. Her er store kjøpesentre og moderne supermarkeder.
Ett 110 meter høyt tårn, kjent som Malakkas utsiktstårn, ligger like utenfor det historiske området. Utsikten herfra, over byen og utover Malakkastedet, er fantastisk. Den historiske delen av byen ligger like ved, og du får utsikt ut over Malakkastredet og Det Indiske Hav. Er du veldig heldig ser du kanskje en sjørøverskute.
Tekst Emil Andre R. Engø
Foto Emil Andre R. Engø og Terje Engø
Epost emil@magasinetreisefot.no
