Den portugisiske perlen Peniche utfordrer sansene

Peniche-1-scaled.jpg

Peniche byr på fantastiske sandstrender.

Det er mye som utfordrer sansene i den portugisiske byen Peniche. Vakre langstrakte strender og duften av salt hav. Små trange gater og smug, duften fra restaurantene og små intime barer hvor det har blitt servert vin i mange tiår. For ikke å glemme eldre damer som griller sardiner i gatene omgitt av blå røyk.

Hit kommer det surfere fra hele verden. De fleste er portugisiske familier som vil bade, spise sjømat og bare nyte livet. De vil oppleve smakene, duftene, og lyden av hav. Alt de ikke kan oppleve i storbyene eller om de bor i innlandet.

Peniche er en liten by. Det bor rundt 20.000 innbyggere her, – om vinteren, men det doble om som­meren. Kanskje ikke i pandemiåret 2021.

Blant utenlandske turister er byen best kjent blant surfere. Rett nord for byen finnes noen av Europas beste surfestrender. De fleste dager bryter tunge dønninger inn fra Atlanterhavet.

Hadde det ikke vært for jordens krumning ville en sett tvers over til Amerika. New York befinner seg nesten 5700 kilometer rett vest for Peniche.

 

Små tragne gater og smug gjør det lettere å seg frem til fots enn med bil.

Kort vei fra Lisboa til Peniche

Vi kom på ettermiddagen med buss fra Lisboa. Det var en behagelig tur på ti mil som tok halvannen time. Vi kunne valgt leiebil. Men skal du være i Peniche noen dager, har du ikke brukt for leiebil. Selve byen er ikke lengre enn godt tre kilometer uansett hvilken retning som måles. I de mange trange gatene og smugene er det både enklere, og mer behagelig å bruke føttene.

Ved ankomst var det varmt. Rundt tretti grader. Heldigvis blåste det en frisk bris inn fra havet, som gjorde varmegradene behagelige, men ikke mer enn at en iskald duggende pils gjorde livet til en nytelse.

Byen ligger på en liten halvøy for­met som en løk festet til fastlandet. På begge sider av klip­pene som former halvøya strek­ker det seg flere kilometer lange strender. Strendene på nordsi­den er de beste. Her kan du velge mellom strand som er beskyttet av små skjær, eller langgrunne strender hvor Atlanterhavets bølger ruller innover.

Taskekrabbe slik den serveres i Peniche.
Midt på sommeren er ikke bølgene de beste. Men når høstens lavtrykk skaper store dønninger kommer det surfere fra hele verden.

Elsket av surfere fra hele verden

At mange unge surfere som reiser har lagt sin elsk på byen merkes. Det er mange herberger og backpackersteder hvor prisene er lave og klientellet ungt. Litt utenfor selve sentrum finner du store hoteller og resorter. Det er også små lokale sjarmerende «pensao» og «residencials» – pensjonater og gjestehus som tilbyr rom og frokost til en lavere pris enn de store hotellene. Bli ikke overrasket av om innehaveren byr på en brandy eller en kake og en espresso.

Vil du lære å surfe, så er det flere arrangører av surfekurs. Behersker du allerede teknikken er det surfebrett til leie. Midtsommers er bølgene mindre, enn senere på året. Sommeren er for de som vil kombinere surfing med sol, varme og slaraffenliv. På høst og vinter sender lavtrykk i Atlanterhavet inn store tunge dønninger. Selv om temperaturen er lavere og våtdrakt et must, er det da byen oppsøkes av de mest dedikerte surferne. De som vil beseire bølger, høye som hus.’

Kasse på kasse med hai

Et viktig sted å besøke er den store fiskehavnen – en av Portugals største. Her kommer det fiskebåter for å levere fisk, blekksprut, krabbe og andre delikatesser. Inne på havnen er det en stor fis­keauksjon. Her selges fangstene i de tidlige morgentimer. Det er egentlig ikke åpent for hvem som helst. Men spaserer du rolig selvsikkert inn blir du ikke jaget.

Den morgenen vi besøkte havnen sto det kasse på kasse med hai inne i auksjonshallen. Aldri før har jeg sett så mye hai, verken levende eller død. Der lå de i kasser som var alt for små for de lange fiskene. Noen hadde med stirrende øyne og grufulle gap fulle av skarpe tenner. De var nok fisket langt fra Peniche sine vakre strender. Hai har aldri vært noe problem her.

Flere av båtene som la til kai mens vi var der, hadde kasser fulle av levende og blekksprut. En delikatesse vi siden fikk nyte på de mange sjømatrestaurantene inne i byen. Om morgenen kommer restauranteiere og fiskehand­lere til auksjonen for å by på fisk og skalldyr. Deretter ender mye av dette middagstallerkener samme dag.

Peniche ligger helt ute ved havet. Når solen steker hele dagen stiger det fuktighet opp fra havet. Når solen går ned vil det kjølige van­net fra Atlanterhavet kjøles ned luften. Da blir det ofte tåke, og det føles rett og slett litt kjølig selv midt på som­meren. Nesten lindrende, vil noe si etter en varm dag med timer på stranden. Neste morgen skal solen bare varme en time eller to, så er den kjølige nattetå­ken sporløst forduftet..

Dolkefisk og herlig krabbe

Selve sentrum består av små trange gater hvor restaurantbord og osende griller sloss om plass. Et sted finner du en stor markedshall hvor du kan kjøpe ferske grønnsaker, frukt, kjøtt og selvfølgelig det meste som finnes i havet.

Haien som leveres til auksjonen i havnen er fisket langt til havs.

Bor du i utleieleilighet som det finnes mange av, er det kanskje spennende å kjøpe noe du ikke har smakt før, og tilberede det slik du selv foretrekker.

Bor du på hotell eller pensjonat er det ofte vanske­lig å kjøpe annet enn frukt. Ønsker du å prøve spennende mat som St. Peterfisk, tunfisk eller den fryktinngytende dolkefis­ken som fiskes på flere hundre meters dyp, så fortvil ikke. Det er sjømat-restauranter overalt med svært varierte menyer.

Det beste jeg spiste var krabbe. Taskekrabbe, samme krabbe som vi har her i Norge, bare tilberedt på en litt annen måte. Min favorittrett ble raskt taskekrabbe hvor innmat fra hus og klør var gratinert i skallet. Gjerne blandet med litt curry og majones En krabbe var nok til å bli sprekkmett.

På hver eneste restaurant og cafe, liten som stor, serveres det bacalao. Nesten garantert laget av klippfisk av norsk torsk. Det sies at portugisiske hus­mødre kan

tilberede bacalao på flere måter enn det er dager i et år. Jeg forsøkte bacalao tilberedt på tre måter.

Nydelige, minneverdig opplevelser som gjør at en undrer seg over hvorfor det portugisiske kjøkkenet befinner seg i skyggen av så mange andre.

Til et hvert måltid med sjømat hører det kaldt lokalt øl, eller helst en flaske vin. Portugal er et vinland, og til sjømat hører de unge litt perlende grønne vinene. Dette er hvitvin som ikke er helt ferdig gjæret når de tappes på flaske. Det gjør at det er litt kullsyre i vinen.

Prøv også rosèvin. En iskald rosèvin til et krabbemåltid gjør det hele til en matopplevelse du sent glemmer.

Trives du i Portugal, vil du elske Peniche. Selv om byen ikke har et overvettes natteliv, tar den igjen dette i form av sjarme og tilbud til livsnytere.

Peniche gjemmer på en brutal historie

Fortet i Peniche var i mange år et grusomt fengsel for politiske fanger.

En annen severdighet som må besøkes er Fortaleza de Peniche. Det store fortet som vokter over innseilingen til havnen sto ferdig i 1570. Den gang var Peniche en strategisk viktig havneby for kolonimakten Portugal. Fortet beskyttet mot pirater og fremmede makter som kunne tenkes å angripe landet.

Det er først i moderne tid fortet har blitt kjent. Først som leir for tyske krigsfan­ger under den første verdenskrig, og siden som et fengsel hvor Portugals fascistiske diktator António de Oliveira Salazar fengslet sine politiske motstandere fra 1930 til 1968. Denne rollen hadde fortet helt frem til «nellikrevolusjonen» i 1974. Da fikk landet et demokratisk styresett.

Nå er fortet et museum hvor du kan se hvilke grusomheter poli­tiske motstandere ble utsatt for. Bak de dystre fengselsveggene hvor det er vinduer med solide gitre, ble mennesker utsatt for tortur og grusomheter på grunn av deres meninger.

På veggene inne i cellene hen­ger det dokumenter som viser hvor vilkårlig mange ble fengslet og torturert. Det vises også hvordan den grufulle torturen foregikk.

Kanskje føles det forstyrrende å oppleve dette så nært i ferieidyllen, men likevel den viktig del av et besøk til Peniche om en er interessert i historie og samfunn.

FAKTA

Slik kommer du til Peniche:

Fly til Lisboa, og buss eller leiebil derfra er enklest. Til Lisboa flyr TAP Portugal og Norwegian direkte fra Oslo, mens du med mellomlanding kan bruke en rekke flyselskaper som KLM, Lufthansa, British Airways og andre. Prisene varierer kraftig med sesong. Men det bør være mulig å finne billetter til under 3000 kroner, og i lavsesong gjerne under 2000 kroner.

Det er to busselskaper som har samlet rundt 20 daglige avganger med moderne busser med aircon. Det oppgis ofte at en kan komme til Peniche med tog. Men jernbanestasjonen er cirka 30 kilometer fra Peniche, og taxi derfra koster rundt 300 kroner. Leiebil er rimelig i Portugal og et godt alternativ om en skal besøke flere steder.

Overnatting:

Det er et tjuetalls hoteller og pensjonater midt i sentrum. Prisene er normalt fra 350 til 1200 kroner per natt. Rett nord for byen, ved landsbyen Casais do Baleal ligger det mange hoteller ved stranden. Prisene varierer med standard og beliggenhet fra 400 til 2000 kroner per natt.

Ting å gjøre:

Fortet

Besøk fortet Fortaleza de Peniche for å lære om stedets mørke fortid.

Bade

Praia de Gamboa og Praia de Peniche de Cima er strender ligger langs byens nordlige del. Litt lengre nord finner en Praia do Baleal.

Husk at det kan være store bølger. Men det er alltid en strand hvor det er områder som er beskyttet mot bølgene.

Øytur

Da på tur til øya Berlengas som er et naturreservat.

Surfe

De beste bølgene finner du normalt utenfor Praia de Medao Grande. Her er det ofte såkalte tubebølger. Her og ved Praia de Lagido arrangeres årlig surfemesterskapet Rip Curl Pro Portugal som er en del av World Surf League Tour.

Fiskehavnen

Besøk fiskehavnen som ligger et par kilometer sør fra sentrum.

Hva bør du spise:

Gratinert eller krabbe naturell anbefales. Det samme gjør vi for grillet fisk, og da især dolkhalefisk eller sardiner grillet på kull. Er du ikke glad i fisk er det rikelig med kjøtt og kyllingretter. Prøv gjerne kylling piri piri. Det er grillet kylling med en touch av chili.

 

 

Tekst og foto Emil Andre R. Engø og Terje Engø

scroll to top