Den gjestfrie sjørøverbyen Essaouira

Essaouira-2.jpg

Dagen går mot slutten og fiskere drar hjem til sine familier.

Marokkanske Essaouira er beskyttet av øya Mogador mot Atlanterhavets bølger. Men det som hjelper mot bølger hjalp ikke mot eldre tiders pirater og fiender. Derfor er det et stort fort hvor kanonene fortsatt peker truende ut over havet.

En havn full av små blå fiskebåter, båter som repareres, fisk som tas i land og selges. Ett yrende liv i en ekte fiskehavn, overvåket av tusenvis av måker som rydder bort hva som måtte bli liggende igjen av fisk når garn renset, fiskeboder pakkes sammen, eller traller med fisk, krabbe og andre delikatesser blir trillet til der sjømaten blir lastet inn varebiler.

Pirater skal ha styrt Essauoira i århundrer

Her er trange gater fulle av liv, små restauranter som tilbyr det beste Marokko har å by på. Små butikker som selger suvenirer, tepper, fat, vaser og annet laget i messing, metallamper med glass i ulike farger, skinnjakker, belter og lommebøker. You namet!

I mange hundre år var det etter sigende sjørøvere som styrte byen. I perioder var den en handelsby, i perioder et fryktet sjørøverrede som fikk passerende seilskuter til å holde seg ute av sikt, langt ute i havet. Kom de for nært ville de bli stoppet og avkrevd betaling for å få seile videre. Kanskje ville både last og skip bli konfiskert.

Nasjoner kjempet om herredømme

På 1600-tallet kjempet, Spania, Portugal, Storbritannia og Frankrike om å få herredømme over Essaouira. Den strategiske plasseringen i forhold til alle fartøy som seilte sydover og nordover den afrikanske kysten, på vei fra eller til et afrikansk land, eller India, Indonesia, Kina eller annet sted i Asia, passerte like utenfor. Stormaktene ønsket å bruke byen som et sted hvor handelsskutene kunne ta om bord forsyninger. Dette brakte rikdom og velstand til Essaouira, og selvfølgelig også sjørøvere og andre kriminelle til byen.

En kanon peker advarende utover havet. Det er heldigvis lenge siden den var i bruk.
En fisker jakter på blekksprut ute på de værharde skjærene.
Kjører du sørover mot Agadir finner du mange vakre strender. Husk at strømmene kan være lumske.
Forsøk en tagine med geite- eller lammekjøtt. En virkelig smakfull delikatesse.
Det tar tid å sortere dagens fangstnår det stort sett er småfisk.
Solnedgangene kan være rene fyrverkeriet. Her går solen ned over fortet.

Essaouira er på verdensarvlisten

For å beskytte byen mot sjørøvere og ande fiender besluttet sultan Alaouite Sultan Sidi Mohamed ben Abdellah på 1700-tallet å bygge en mur rundt byens medina, – handelssenter. Det fantes allerede et fort bygget av portugisere på 1500-tallet. Kanonene i fortet ble flyttet til de nye forsvarsverkene. På sjøsiden av medinaen strutter det fortsatt kanoner i alle retninger. Det fleste av bygningene i medinaen er fra 1800-tallet. Nå står den spesielle lille byen, hvor det bor cirka 70.000 innbyggere, på UNESCOs verdensarvliste.

Reis kom hit i romjulen. Det er ikke den beste tiden hvis ønsket er å kunne slange seg på de mange sandstrendene. Men ønsker en å surfe på de mange surfestrendene mellom Essaouira og den godt kjente byen Agadir i sør, er vinteren best. Vannet er ikke kjøligere enn at en våtdrakt gir god beskyttelse, og bølgene er alltid best på denne årstiden. På dager med lite vind er det fortsatt ikke kaldere i sjøen, selv om det er midt på vinteren, enn det ofte er i Norge sommerstid.

Fantastisk sjømat

I dag er det ikke pirater som setter sitt preg på Essaouira, men fiskere. I havnen er det alltid aktivitet. Både store båter som fisker langt til havs, og de utallige små blå åpne fiskebåtene som byen er berømt for, bruker havnen. De små blå båtene fisker stort i det beskyttede farvannet mellom land og øya Mogador, og i fint vær langs kysten sør og nord for Essaouira.

På morgen og formiddag kommer de inn med store edderkoppkrabber, havabbor, reker, languster (en kloløs hummer), skater, hai og mye annet spennende. Mye den herlige sjømaten selges i små boder ved havnen. Skulle du se noe du har lyst på, er det bare å kjøpe. For noen få norske kroner vil lokale restauranter tilberede den ferske sjømaten for deg. Selv valgte vi oss ut to enorme edderkoppkrabber som vi fikk kokt i restauranten på hotellet. Det ble en julemiddag utenom det vanlige.

Måker som renovatører

Det kan være lurt å ha på seg en caps eller annet hodeplagg i havneområdet. Her sløyes fisk dagen lang. Slo og avfall kastes noen steder over en mur hvor det fortæres av horder av sultne måker. Dessverre tar ikke måker hensyn til oss som beveger oss på bakk om de skulle ønske å gjøre fra seg. Vel, jeg har tilbragt mange dager i havneområdet. Jeg har aldri blitt truffet. Men jeg vet at muligheten finnes.

Måkene sitter over alt, og vakter med sine årvåkne blikk. De er de lokale renovatørene, så ingen jager dem. Derfor er de veldig tamme, men samtidig en sann plage for de som ikke synes om måker.

Handle i medinaen

Skal du kjøpe deg tepper, suvenirer, gå på konditori eller finne en liten koselig restaurant skal de bare vandre inn i de små

gatene i medinaen. Fortsatt er det små butikker som bærer tydelig preg av at Essaouira i mange år var et elsket feriemål blant europeiske hippier. Noen har ikke klart å legge hippitiden bak seg, og da er det godt å ha Essaouira å dra til.

Nå er Essaouira mest et sted for familier, og ikke minst backpackere. Det er et sted hvor du kan velge å bo i et tradisjonelt og luksuriøst hotell, kalt for en riad.

Du kan også velge et budsjett hotell noen få meter fra havn og sandstrand. For backpackere er det billige hosteller. Byen har noe for alle.

Gjestfri befolkning

Se ikke bort fra at du blir kjent med noen gjerne inviterer deg på besøk. Marokkanere er et gjestfritt folkeslag. De er heller ikke skeptiske til fremmede. Det skyldes både at mange har slektninger som har migrert til Europa, og at Marokko lenge har vært et populært reisemål for europeere.

Blir du invitert, så kjøp med deg en gave. Gjerne noe nyttig, spisende eller noe som kan brukes i husholdningen.

Har du med deg bilder på telefonen av familie, slekt og der du bor i Norge, så elsker marokkanerne å se på bilder. En invitasjon er nesten alltid en invitasjon til å spise middag, og da som oftest couscous med familien.

Kjøp en edderkoppkrabbe av en fisker, så kan du få den tilberedt på en restaurant.

Kunsten å prute

Handler du i medinaen, så husk at det som avgjør hva noe koster, er din dyktighet til å prute. Du trenger ikke å gjøre pruting til en langdryg affære. Spør hva noe koster. Tenk deg om, – og bestem hva du synes er rimelig å betale. Selv om du sier en pris langt over det selgeren er villig til å selge for, så vil han be om mer enn hva du tilbyr.

Prisen faller for hvert skritt

Smil til selgeren, snu ryggen og begynn å gå. Prisen faller for hvert skritt du tar. Snu deg, og si klart at ditt tilbud er ditt eneste tilbud. Fall ikke for fristelsen til å ta imot en kopp myntete. Det er en hyggelig tradisjon. Men drikk te når handelen gjort. Det mye vanskeligere å forhandle mens du holder på en kopp te.

Begynn lavt

Er du blant de som virkelig liker å prute. Gi et skambud som du ikke ville våget å gi til noen du kjenner. Skal selgeren ha 200, så begynn på 10. Men gjør det med et smil. Dette er skuespill, underholdning, men også en kamp for tilværelsen for selgeren. Han skal også tjene så han kan forsørge sin familie, og gjerne foreldre og besteforeldre med. Betaler du ikke mer enn at du synes du har gjort et godt kjøp, – så har du ikke betalt for mye.

Når du handler i medinaen er det forventet at du pruter.

 

Tekst Emil Andre R. Engø

Foto Emil R. Engø/Linn Kristin R. Engø

 

scroll to top